Rett utenfor klasserommet ligger en ukjent verden gjemt i plenen og grøftekanten. Det er denne verden vi åpner og utforsker sammen. Inngangsporten til disse beskjedene små plantene er tre historiske figurer med spennende og dramatiske liv. Felles for dem er at de alle har brukt sin kunnskap om planter for å hjelpe andre.

Plantene som blir vektlagt er brennesle (Urtica dioica), groblad (Plantago lanceolata), ryllik (Achillea millefolium) og løvetann (Taraxacum officinalis). Plantenes egenskaper og bruksområder blir bakt inn i fortellingene. Ryllik stanser blødningen til en smed som skader seg og løvetann gir matlysten tilbake til et blekt barn i London. Samtidig trer vi inn i tre forskjellige kulturer og landskap - Samisk/ Finnmarksvidda, Engelsk/ by og bygd på 1600 tallet og Fransk/liten støvete landsby omringet av lavendelåkre.

Den første barna møter er gutten Maurice Mességué. Han vokste opp i et lite bygdesamfunn i Frankrike, etter første verdenskrig. Vi opplever han som barn sammen med sin elskede far, en høyst eksentrisk mann. Familien til Maurice hadde alltid hatt kunnskap om de lokale plantene som medisin. Denne arven fikk Maurice av sin far. Familien var svært fattig, siden faren aldri ville ta betalt for å hjelpe folk. Når faren døde i en jaktulykke var gutten 11 og hele hans verden kollapset. Maurice måtte forlate moren og hjemmestedet. Han ble satt på kostskole, der han ble mobbet grovt av både medelever og lærere. Gjennom de tre årene på skolen begynte han å forvalte og forelde sin kunnskap om plantene. Dette holdt han oppe og kunnskapen gikk aldri tapt. Nå er Maurice Mességué 94 år og er en kjent fytoterapeut i Frankrike. Han har hjulpet folk fra Churchill til De Gaulle. Men i sin fars ånd har han behandlet folk flest og latt alle betale det de selv har hatt mulighet til.

Gjennom denne oppløftene fortellingen om den fattige gutten som snur ulykke til fordel, åpnes forestillingen. Deretter drar vi barna aktivt inn i plantenes verden. Gjennom te-seremonien forsker de på lukt, følelser og smak. Dette er ledet av Mari Jerstad, som har tatt bachelor i plantemedisin på Universitetet i Lincoln. Te-seremonien bidrar også til å styrke opplevelsen av samhold og tilhørighet i gruppen. I etterkant får alle mulighet til å dele sine opplevelser.

Under neste fortellingen får barna møte en ny person som brukte sitt mot for å hjelpe andre. Britiske Nicholas Culpeper levde på Shakespeare’s tid. I denne perioden brukte legene kun Latinsk terminologi som vanlige folk ikke forstod, og de tjente en formue ved å selge utenlandske urter. Nicholas ble en forkjemper for bruk av lokale planter, og revolusjonær i kampen for folks rett til egne medisinsk kunnskap og forståelse. Han var rasende over maktmisbruk som legene og prestene brukte ovenfor de fattige. Under revolusjonen ble Nicholas skadet. Sengeliggende oversatte han legekunnskapen fra latin til engelsk, slik at den ble tilgjengelig for alle. Senere fikk legene han dømt til døden for heksekunst. På torget ble Nicholas Culpeper reddet av hundrevis av mennesker han hadde hjulpet gjennom årene.

Fortellerstunden avløses av en interaktiv lek/aktivitet. Barna lærer å identifisere de utvalgte hovedplantene som vokser i nærmiljøet. De får gå i rolle som urtekyndige folk, syke eller skadede. De tar elementer fra fortellingene i bruk, ser hva plantene kan bety i det praktiske livet og utforsker deres bruksområder. Alt i en lekende atmosfære. Mari legger vekt på at alvorlig sykdom må alltid henvises til fastlegen, men at man kan bruke de nyttevekstene som vokser lokalt til å lindre mindre plager.

Avslutningsvis fortelles en fantastisk historie som få har hørt om. Fortelling om den samiske heltinnen Kirsten Svineng, også kalt Mor Karasjok. Kirsten vokste opp i et samisktalende hjem. Der ble hun utfordret av moren sin til å betrakte alle syke og hjelpetrengende som hennes søstre og brødre. Hun levde nær naturen og trodde på dens legende kraft. Under andre verdenskrig oppsøkte hun krigsfangene i Karasjok. Hun risikerte eget liv og sikkerhet vet å hjelpe de utsultede fangene med mat, klær og innimellom til å rømme.

Flettet inn i denne historien forteller vi en myte fra urbefolkningen i Nord-Amerika. En opprinnelseshistorie om hvordan menneskene fikk sin kunnskap om planter som medisin.

Gjennom hele programmet legges det vekt på menneskets naturlige ønske om å hjelpe hverandre. Barna blir engasjert i lytting, lek, dialog og sanseopplevelser; smak, lukt og syn av disse velkjente urtene. Gjennom historiene får de en inspirasjon til en ny måte å hjelpe hverandre på. Det sikter inn i målene for det meningssøkende mennesket i lærerplanverket.