Muntlig fortelling er levende formidling av fortelling uten manus eller bok:

Muntlig fortelling utvikler:

Språkforståelse:

I en fortelling settes enkeltord inn i meningsbærende sammenhenger. Fortelleren skaper “indre imaginære bilder” hos lytterne; gjennom ord,  stemme, intonasjon, gester, mimikk osv. Slik at tilhørerne ”ser det” for seg. Fortelleren bruker stemme og kropp til å male både konkrete og abstrakte begreper og konteksten de står i. Fortelleren kan avbryte for å forklare og gjenta med fakter når hun ser at hun ikke blir forstått.

Kulturforståelse:

Folkeeventyrene viderefører kulturarven, enten det er norsk eller en annen kultur, på en lettfattelig og underholdende måte. Alle eventyr, myter og overleverte fortellinger berører moral, etikk og de allmenne verdispørsmål. Fordi alle elevene har lyttet til samme fortellingen, er en fortelling et ypperlig utgangspunkt for samtale og diskusjon. Her kan fortelleren tilpasse fortellingen etter hvilke behov skolen / gruppen har.

Identitet:

Elever som får høre fortellinger fra egen sin egen kultur, får styrket sin bevissthet og stolthet i forhold til egen bakgrunn. I fortellersituasjonen foregår det samhandling ved at gruppen lytter sammen, samtidig er det en individuell erfaring. Gjennom dette får gruppen en ”vi-identitet” som har rom for den enkeltes individuelle erfaringer. Fortellingene handler ofte om enkle psykologiske mekanismer og styrker den indre dialogen hos lytterne. De er gode hjelpere i valgets kval.

Fortelleren oppfatter om eleven forstår det som formidles eller ikke og har mulighet til å tilpasse virkemidlene. Fortellingen vekker det ”narrative begjær”, nysgjerrigheten og ønsket om å få vite om hvordan det går til slutt og elevene erfarer at det lønner seg å følge med. Eventyr inneholder kun viktig informasjon og elevene erfarer snart at de må få med seg alt. Elevene får tidlig erfaring med å sitte og lytte og de blir gode til det. Den narrative strukturen er grunnleggende for menneskets måte å ordne informasjon på, og den er lett å følge. Ikke minst får de såkalt svake elevene en mestringsfølelse når de kan huske og gjenfortelle eventyr og andre fortellinger.